At det er forskjell på folk er det ingen tvil om. Noen av oss har alt vi trenger og mye mer i tillegg. Andre har ingenting.
Søndag 24. oktober skal mange tusen frivillige gå fra dør til dør for å samle inn penger til TV-aksjonen, som i år gir pengene til Flyktninghjelpen. Denne organisasjonen har 2600 ansatte og administreres fra Oslo. I fjor mottok organisasjonen bortimot 1 milliard kr, hvor staten, EU og FN var de største bidragsyterne. Som mottaker av TV-aksjonens innsamlede midler blir totalbeløpet i år trolig mye høyere.
Flyktninghjelpen ser ut til å ha forstått viktigheten av god styring og kontroll med hvordan midler forvaltes og brukes. Av årsrapporten for 2009 fremgår det at organisasjonen har innført balansert målstyring og etablert en database for å registrere og dokumentere kvantifiserbare resultater av programmer og aktiviteter. Det satses bevisst på å analysere virkninger av tiltak og lære slik at midler som innsamles og mottas stadig kan gi god avkastning i form av effektiv og god hjelp til mennesker som er på flukt fra sult, krig og konflikter. Det gjennomføres også evalueringer av programmer og aktiviteter, og revisorer engasjeres for å utføre kontroller. Selv om det en sjelden gang dukker opp saker hvor også ansatte i Flyktninghjelpen har misbrukt sin posisjon til å berike seg selv, er det grunn til å tro at Flyktninghjelpen er en av de organisasjoner som vi trygt kan støtte med en brukbar sikkerhet for at pengene blir brukt etter hensikten.
Dette er noe helt annet enn eksempelvis Kronprinsparets Humanitære Fond, hvor sekretariatsfunksjonen ivaretas av staben på Skaugum, og hvor et fagråd gir anbefalinger om hva det skal gis penger til. I følge et oppslag på nrk.no 02.10.10 er det ikke er noen system som sikrer at utdelte midler brukes etter hensikten, og følgelig er det i liten grad mulig å få kunnskap om effektene som oppnås av den bistanden som fondet yter.
Når jeg bidrar økonomisk til fellesskapet og gode formål, enten dette er via skatter og avgifter eller gjennom bidrag til organisasjoner, ønsker jeg en viss trygghet for at pengene blir brukt til det de er ment for og at resultater oppnås. Jeg forventer at personer i ledende posisjoner har sørget for at slike kontrollmekanismer er etablert og fungerer. Det samme bør Kronprinsparet gjøre, og derfor heretter prioritere å gi gaver til organisasjoner som har slike ordninger, eksempelvis Flyktninghjelpen.